Nyheter kan man finne i nesten alle medier, som aviser, tv, radio, internett og lignende. Nyheter blir regnet som underholdning, informasjon og faktauttrykk. Nyhetsmedia skal informere oss om hva som foregår og hvorfor det foregår. En gammel definisjon av nyhet er at den skal være dramatisk men også vanlig. Alle nyheter har to elementer: identifikasjon og sensasjon. Identifikasjon vil si at hendelsen er slik at leseren kan identifiserer seg med personen det gjelder. Sensasjon vil si at det er uvanlig, uventet eller med et ukjent utfall. Gode grunner til at en nyhet blir valgt ut er: nytt framfor gammelt, nært framfor fjernt, konflikt og drama framfor harmoni, person framfor sak, og kjente og rike personer framfor folk flest.
Journalister benytter en teknikk som kalles “omvendt pyramide” når de skriver nyheter. Webmediet aktualiserer teknikken i enda større grad enn tidligere. Konklusjonen først, er kanskje det viktigste grepet vi skal huske når vi skriver for web. Når du tenker, kommer gjerne konklusjonen sist, men når vi skriver skal den komme først. Journalister har lenge skrevet etter motsatt modell. En nyhetssak starter med en konklusjon (“Harde kamper i Bagdad”) for deretter å fylle på med utdypende og forklarende informasjon. Metoden er kjent som den omvendte pyramide og gir leseren mulighet til å stoppe hvor som helst i en artikkel og likevel få med seg det vesentlige meningsinnholdet. Nyheter, byråmeldinger, pressemeldinger og nyhetsbulletiner på radio er alle skrevet etter det samme prinsippet – to til tre linjer med tekst gir informasjon om hva som har skjedd og kan leses frittstående uten at vi behøver noen lengre utgreiing.
APUS står for anslag, presentasjon, utvikling og slutt. Nyheter i radio og tv bruker ikke den omvendte pyramide, men et annet dramaturgisk prinsipp. Anslag vil si at tema og vinkling i en sak blir presentert. Presentasjonen gir svar på de viktigste spørsmålene i saken. I utviklingen blir saken vinklet og spisset, og ulike sider får uttale seg. Slutten oppsummerer og setter punktum for nyhetsinnslaget.
Nyheter på internett er veldig like nyheter i avis. På internett kan nyheter med samme tema bli linket opp mot hverandre. Nyheter på internett kan også inneholde mange teksttyper, slik som skrift animasjoner, grafiske illustrasjoner, lydopptak og filmsnutter. Du kan også gjennom e-post ta direkte kontakt med journalisten som har skrevet saken. Det kan også postes innlegg i diskusjonsforum for spesielle nyheter. Deadline er heller ikke like nøye på internett, ettersom at nettutgaven ikke går i trykken men kan forandres og oppdateres hele tiden.
Presseetikk er viktig i alt journalistisk arbeid med nyheter. En nyhetssak skal ikke bryte med de etiske retningslinjene i vær-varsom plakaten. Denne plakaten inneholder regler om hvordan journalister skal oppføre seg i forhold til kilder og omtalte personer. Redaktøren i redaksjonen har hovedansvaret for om en sak har holdt seg til retningslinjene på plakaten.
Dersom en journalist gjør overtramp må avisen gå ut med en unnskyldning.
K – Konflikt
V – Vesentlig
I – Identifikasjon
S – Sensasjon
A - Aktuelt