Hvilken betydning fikk jernbanen for avisene?
Hva som gjorde at ikke litteraturen lenger var forbeholdt overklassen, var at flere fikk råd til kulturelle goder. Med industrialiseringen kom jernbanen på midten av 1800-tallet. Jernbanen gjorde at masseproduserte varer kunne fraktes billig og i større kvanta, altså ble transportutgiftene per vare lavere. Med dette ble prisene holdt nede, og markedet ekspanderte. Med et videre marked kom det til flere aviser og ukeblader. Med trykkeriene fikk de mulighet til å gi ut større opplag. Gjennom Illustreret Nyhedsblad fikk folk lese Bjørnstjerne Bjørnsons Synnøve Solbakken som føljetong.
Hva menes med at nyhetene ble en vare?
Nyheter ble samlet inn, for så å bli solgt videre. Journalister solgte bearbeidet informasjon til næringsliv og aviser. Tyskeren Julius Reuter grunnlegger Reuters.
Hvordan ble telegrafen brukt under Krimkrigen?
Telegraf som kommunikasjon var først tatt i bruk som strategisk kommunikasjon under Krimkrigen da man legger ut 547 km lang telegrafskabel under vann over Svartehavet fra Varna i Bulgaria til Krim-halvøya, de sentraleuropeiske landene allerede før 1861 hadde forlengst organiserte telegrafstropper, telegrafsadministrasjon for militær bruk og ikke minst evne til hurtig utlegging av telegrafskabler under krig. Telegraf var viktig for mobilisasjon, organisasjon og bevegelse i egne land.
Hva menes med uttrykket ”yellow journalism”?
Avisene tar i bruk yellow journalism - store ¬over¬skrifter, rikelig med illustrasjoner og sensasjonspreget formidling i 1930.
17.01.2010
Arbeidsoppgaver, kap 13 - Hvorfor fikk avisene flere lesere utover på 1800-tallet?
- Folketallet ble nesten tredoblet i løpet av århundret
- Industrialiseringen skjøt fart fra midten av århundret
- Behov for utdanning og lesekunnskaper
- Skolevesenet ble kraftig utbygd: ca. 1900: Folket kunne lese og skrive
- Levestandarden ble høyere i løpet av århundret
- Flere fikk råd til å kjøpe aviser
- Arbeidstiden ble kortet ned, og fritiden lengre
- Parafinlampa gjorde det lettere å lese utover kvelden
- Infrastrukturen ble utviklet
Det økende litterære mangfoldet (aviser, tidsskrifter, etc.) var viktig for utviklingen av demokratiet i Norge
- Industrialiseringen skjøt fart fra midten av århundret
- Behov for utdanning og lesekunnskaper
- Skolevesenet ble kraftig utbygd: ca. 1900: Folket kunne lese og skrive
- Levestandarden ble høyere i løpet av århundret
- Flere fikk råd til å kjøpe aviser
- Arbeidstiden ble kortet ned, og fritiden lengre
- Parafinlampa gjorde det lettere å lese utover kvelden
- Infrastrukturen ble utviklet
Det økende litterære mangfoldet (aviser, tidsskrifter, etc.) var viktig for utviklingen av demokratiet i Norge
Dagens aviser
Dypt inne i det menneskelige sinn ligger en medfødt nysgjerrighet vi er nødt til å tilfredsstille, en evig higen etter siste nytt av hendelser og trender. Vi er av den oppfatning at vår viten om disse tingene er avgjørende for hvor mye vi er verdt som borgere, og kanskje er det noe i det.
Det finnes mange kanaler med kun det målet for øyet å fôre oss med nyhetsjournalistikk, og det mediet som ligger aller dypest i folkesjelen må nok være avisen. Selv ikke lørdagsrevyen har noe å stille opp med når det gjelder disse daglige trykksakene. De første avisene så dagens lys allerede før Kristus, da i håndskrevne eksemplarer, men avismarkedet skjøt virkelig fart da trykkekunsten var blitt velutviklet og anvendbar.
Mange mennesker er ”avhengige” av sin daglige dose avis, og det vet avisene å utnytte. Det norske skolevesen legger stor vekt på å oppfordre elevene til å ha en god aviskultur, men det holder ikke bare med å lese riksavisene. Lokale aviser må også fordøyes, uavhengig av de agurknyhetene de måtte være fylt med.
Dagens samfunn har blitt slik at man både skal og må holde seg oppdatert for å følge med i utviklingen og være en del av fellesskapet, og hvis ikke blir en sett på som komplett idiot, en person som ikke engang er verdig en samtale. Derfor er det viktig å få med seg de viktigste avisene, for dagen blir som kjent ikke den samme uten. Men til tross for denne avhengigheten har avisopplagene begynt å minske, noe alle internettaviser må ta sin del av skylden for. Men spørsmålet er om webaviser har rett til å kalle seg aviser, når de ikke opptrer på papir.
Nettopp på grunn av papiret den er trykket på er avisene også meget nyttige også etter de er lest, så også på dette feltet vinner avisene over rikskringkastingen. Gamle aviser kan brukes til å få fyr i peisen, dyttes i våte sko og skal etter sigende være velegnet til å vaske vinduer med, og det skal godt gjøres med andre informasjonskanaler.
Avisene i dag nærmer seg mer og mer en form for sladrepresse. Det blir færre av de menneskene som faktisk kjøper aviser for å få kunnskaper om hendelser skrevet av skrivekyndige journalister, og mer av lesere som ser på aviser som en billig måte å slå i hjel tid på og samtidig bli underholdt. Dette kan vi se på avisenes overgang til tabloidformat, samt de latterlige og klisjéaktige overskriftene som tar forsidenes plass fra de sakene som virkelig er viktige. Avisene har rett og slett blitt busslektyre fremfor morgenkaffelektyre for mange.
En ny trend i avisverdenen er alle helgebilagene, noe som medievitere er redd for at er den første spikeren i kista for den såkalte ”dype og gravende journalistikken”. Slik blir det når våre grunnleggende behov for sladder overgår nyhetstørsten.
For noen leser selvfølgelig aviser kun for denne sladderens skyld. Ellers så er de ute etter tegneseriene, som er enkel og ikke mist morsom underholdning for folket. Noen er ute etter jobb og leser aviser i søken etter fast arbeid, mens andre igjen er spent på hva som går på tv den kvelden. Men det er en ting som bruker å gå igjen, det første mange blar opp for å se på når de får en rykende fersk avis er makabert nok dødsannonsene.
Så hvorfor leser vi aviser? Først og fremst for å holde oss oppdatert på hva som skjer, og for å få noe å snakke med andre mennesker om. Dernest kommer de praktiske opplysningene som sportsresultater og hva som skjer i nærmiljøet, og til sist den rene underholdningsdelen. Selvsagt vil det bli galt å dra alle over en kam, for hva som interesserer oss i en avis kommer helt an på hvilken generasjon vi er, hvilket samfunnslag vi tilhører, og hvilke interesser vi har. Siden en avis er så variert og allsidig har den noe for enhver smak, og derfor treffer den et så bredt publikum.
Det finnes mange kanaler med kun det målet for øyet å fôre oss med nyhetsjournalistikk, og det mediet som ligger aller dypest i folkesjelen må nok være avisen. Selv ikke lørdagsrevyen har noe å stille opp med når det gjelder disse daglige trykksakene. De første avisene så dagens lys allerede før Kristus, da i håndskrevne eksemplarer, men avismarkedet skjøt virkelig fart da trykkekunsten var blitt velutviklet og anvendbar.
Mange mennesker er ”avhengige” av sin daglige dose avis, og det vet avisene å utnytte. Det norske skolevesen legger stor vekt på å oppfordre elevene til å ha en god aviskultur, men det holder ikke bare med å lese riksavisene. Lokale aviser må også fordøyes, uavhengig av de agurknyhetene de måtte være fylt med.
Dagens samfunn har blitt slik at man både skal og må holde seg oppdatert for å følge med i utviklingen og være en del av fellesskapet, og hvis ikke blir en sett på som komplett idiot, en person som ikke engang er verdig en samtale. Derfor er det viktig å få med seg de viktigste avisene, for dagen blir som kjent ikke den samme uten. Men til tross for denne avhengigheten har avisopplagene begynt å minske, noe alle internettaviser må ta sin del av skylden for. Men spørsmålet er om webaviser har rett til å kalle seg aviser, når de ikke opptrer på papir.
Nettopp på grunn av papiret den er trykket på er avisene også meget nyttige også etter de er lest, så også på dette feltet vinner avisene over rikskringkastingen. Gamle aviser kan brukes til å få fyr i peisen, dyttes i våte sko og skal etter sigende være velegnet til å vaske vinduer med, og det skal godt gjøres med andre informasjonskanaler.
Avisene i dag nærmer seg mer og mer en form for sladrepresse. Det blir færre av de menneskene som faktisk kjøper aviser for å få kunnskaper om hendelser skrevet av skrivekyndige journalister, og mer av lesere som ser på aviser som en billig måte å slå i hjel tid på og samtidig bli underholdt. Dette kan vi se på avisenes overgang til tabloidformat, samt de latterlige og klisjéaktige overskriftene som tar forsidenes plass fra de sakene som virkelig er viktige. Avisene har rett og slett blitt busslektyre fremfor morgenkaffelektyre for mange.
En ny trend i avisverdenen er alle helgebilagene, noe som medievitere er redd for at er den første spikeren i kista for den såkalte ”dype og gravende journalistikken”. Slik blir det når våre grunnleggende behov for sladder overgår nyhetstørsten.
For noen leser selvfølgelig aviser kun for denne sladderens skyld. Ellers så er de ute etter tegneseriene, som er enkel og ikke mist morsom underholdning for folket. Noen er ute etter jobb og leser aviser i søken etter fast arbeid, mens andre igjen er spent på hva som går på tv den kvelden. Men det er en ting som bruker å gå igjen, det første mange blar opp for å se på når de får en rykende fersk avis er makabert nok dødsannonsene.
Så hvorfor leser vi aviser? Først og fremst for å holde oss oppdatert på hva som skjer, og for å få noe å snakke med andre mennesker om. Dernest kommer de praktiske opplysningene som sportsresultater og hva som skjer i nærmiljøet, og til sist den rene underholdningsdelen. Selvsagt vil det bli galt å dra alle over en kam, for hva som interesserer oss i en avis kommer helt an på hvilken generasjon vi er, hvilket samfunnslag vi tilhører, og hvilke interesser vi har. Siden en avis er så variert og allsidig har den noe for enhver smak, og derfor treffer den et så bredt publikum.
Fordypningsoppgave, kap 13 - Årsaken til at Coca Cola er populært
Coca Cola er et produkt som har vært på markedet veldig lenge, og for at produktet skulle overleve har Cola vært nødt til å bruke enorme pengesummer på reklame og merkevarebygging. Colaen finnes siden 1893, og siden har Coca Cola blitt til verdens største varemerke. Nøyaktig hvor mye bedriften bruker på markedsføring hvert år råder det usikkerhet om, og er tydeligvis en bedriftsintern og sensitiv informasjon. Alt vedrørende markedsføringen holdes nokså hemmelig, og kortene holdes tett inntil brystet.
Kilder anslår at omtrent 40 % av kostnadene til Coca Cola Company går direkte til reklame og markedsføring. Dette er et veldig usikkert tall, men det kan gi en indikasjon på hvor mye penger det faktisk er snakk om på verdensbasis, og viser hvor viktig reklamen er for store og internasjonale bedrifter som Coca Cola.
"I dag konsumeres mer enn en milliard enheter fra The Coca Cola Company hver dag."
Det er helt tydelig at Coca Cola reklamerer både for produktet sin del, men også for å opprettholde salgskurven, og dermed forlenge produktets levetid i livssyklusen. I syttiårene mistet bedriften store markedsandeler, og de som da var ansvarlig for markedsføringen trodde at siden Coca Cola var elsket, ville den også bli konsumert. Problemet var at den ble elsket, men ikke automatisk konsumert. Det viste seg at det var fullstendig nødvendig og stadig minne forbrukeren om produktet for å opprettholde salget.
Reklamen er helt livsnødvendig for å overleve i et knallhardt konkurransemarked. Ved hjelp av massiv reklame klarte Coca Cola å øke salgsvolumet fra 10 til 15 milliarder kasser fra 1993 til 1998 (!). En økning på 50% i løpet av 5 år! Dette er meget imponerende tall, og viser hvor utrolig mektig reklamen kan være hvis den blir brukt riktig.
Jeg konkluderer med at årsaken til at Coca Cola fortsetter å være en velkjent merkevare, er budsjettet The Coca-Cola Company setter opp for markedsføring.
Kilder anslår at omtrent 40 % av kostnadene til Coca Cola Company går direkte til reklame og markedsføring. Dette er et veldig usikkert tall, men det kan gi en indikasjon på hvor mye penger det faktisk er snakk om på verdensbasis, og viser hvor viktig reklamen er for store og internasjonale bedrifter som Coca Cola.
"I dag konsumeres mer enn en milliard enheter fra The Coca Cola Company hver dag."
Det er helt tydelig at Coca Cola reklamerer både for produktet sin del, men også for å opprettholde salgskurven, og dermed forlenge produktets levetid i livssyklusen. I syttiårene mistet bedriften store markedsandeler, og de som da var ansvarlig for markedsføringen trodde at siden Coca Cola var elsket, ville den også bli konsumert. Problemet var at den ble elsket, men ikke automatisk konsumert. Det viste seg at det var fullstendig nødvendig og stadig minne forbrukeren om produktet for å opprettholde salget.
Reklamen er helt livsnødvendig for å overleve i et knallhardt konkurransemarked. Ved hjelp av massiv reklame klarte Coca Cola å øke salgsvolumet fra 10 til 15 milliarder kasser fra 1993 til 1998 (!). En økning på 50% i løpet av 5 år! Dette er meget imponerende tall, og viser hvor utrolig mektig reklamen kan være hvis den blir brukt riktig.
Jeg konkluderer med at årsaken til at Coca Cola fortsetter å være en velkjent merkevare, er budsjettet The Coca-Cola Company setter opp for markedsføring.
Fordypningsoppgave, kap 13 - Utvilkling av telefonen
Ved å trykke på noen få taster på telefonen kan vi snakke med andre mennesker nesten hvor som helst i verden. Telefonen har gjort mer for å ”krympe” verden enn nesten noen annen oppfinnelse. Et telefonsignal kan ha mange former underveis. Den kan gå under bygatene som elektrisk strøm i kabler eller som lysbølger.
Telefonens prinsipp bygger på at lyden av stemmen lager vibrasjoner i en tynn membran. Disse vibrasjonene blir ved hjelp av magnetisme omskapt til tilsvarende elektriske svingninger. Hos mottakeren omformes så de elektriske svingningene tilbake til lyd.
Telefonen består av tre hovedorganer:
- signalorganene (gaffelkontakter, nummerskive el tastatur, anropssignal)
- mikrofonen (senderen) som omformer akustisk energi
- høretelefonen (mottageren) som mottar og omformer elektrisk energi til akustisk energi.
Mot slutten av 1800-tallet ble de første kablene gravd ned i bakken. Fremdeles overføres mye av telefontrafikken gjennom kabler. Selv om luftlinjekurser var det vanlige frem til 1960-tallet. Telekommunikasjon med radiobølger startet i begynnelsen av 1900-tallet. Etter hvert tok man i bruk radiobølger for å overføre telefonsamtaler. I dag brukes satellitter til forbindelser mellom ulike land og mellom skip i rom sjø og fastlandet.
Før telefonen ble automatisert, måtte man ringe til telefonsentralen og si hvem man skulle snakke med. Telefonistinnene (det var kvinner som hadde disse jobbene) koblet så samtalen manuelt. Selv om de ikke hadde lov til å lytte på samtaler, kunne det nok hende at de overhørte et og annet. Automatiseringen startet i Norge i 1913, men ble ikke avsluttet før så sent som 1980-tallet.
Den første brukbare telefonen ble konstruert av den skotsk-amerikanske læreren Alexander Graham Bell. I 1875 eksperimenterte han med telegrafsystemer. Da brukte han vibrerende stålstrimler. Han oppdaget at når en strimmel i den ene enden vibrerte, kom det en lyd fra strimmelen i den andre enden. I 1876 tok han patent på den første telefonen.
Mange tvilte på telefonens nytteverdi. Dersom man skulle ringe til noen, var man jo avhengig av at de hadde telefon installert. Dessuten var næringslivet skeptisk til å inngå avtaler muntlig.
Bell hadde likevel stor tro på telefonens muligheter. Han reiste rundt i USA og Europa og demonstrerte oppfinnelsen sin. Han kom også til Norge. Ved en demonstrasjon i Drammen i 1877 fikk Bell en kommentar som var typisk for skepsisen folk hadde til telefonen. En av dem som fikk prøve oppfinnelsen sa:
”Ja, mine herrer, dette er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri.”
Da Bell startet sine eksperimenter, tenkte han ikke på å finne opp telefonen, men å forbedre telegrafen. Telefonen er bygget på mange andre oppfinnelser før Bell sin tid.
Hundre år før Bell sin tid eksperimenterte den italienske mannen Luigi Galvani med ladede metaller. Han brukte froskelår til forskningen sin. Han oppdaget at hvis man satte to elektroder i kontakt med muskelen på en frosk, trakk muskelen seg sammen. Han kalte dette ”dyreelektrisitet”. Folk visste om strøm, men ikke om hvordan man greide å lede den.
Etter Galvani forsket Alessandro Volta videre på Galvani sine eksperimenter og oppfant ”Voltasøylen”. Det er forgjengeren til batteriene vi har i dag. Batteriet gjorde tilgangen til strøm lettere og det gjorde forskningen lettere. Volta oppdaget at kjemisk energi kunne omformes til elektrisk energi og han betraktes som elektrokjemiens grunnlegger. Fra Volta har vi fått enheten Volt spenningens enhet.
Telefonen bruker elektrisitet på en spesiell måte. Den omdanner ord til elektrisitet og tilbake. For å lage lyd måtte man ha elektromagnet. Den danske fysikeren Hans Kristian Ørsted fant opp den. Han oppdaget at magnetisme kan gjøre lyd sterkere og svakere.
Den amerikanske fysikeren Page oppdaget at når en elektromagnet hurtig blir magnetisert og avmagnetisert blir det laget en syngende lyd.
Engelskmannen Farrar tenkte at hvis man lot strømstyrken forsiktig forandre seg kunne man gjengi menneskets stemme. Det var det Bell gjorde. Grunnen til at det tok så lang tid før telefonen ble funnet opp var at folk trodde ikke at det gikk an å overføre lyd over lange avstander. Derfor forsket ingen alvorlig på det.
Disse oppfinnelsene og oppdagelsene førte til at det kunne være mulig for Alexander Graham Bell å utføre sine forsøk.
Få timer etter Bell hadde søkt på patent på telefonen, dukket Elisha Gray opp med en tilsvarende oppfinnelse. Denne episoden er den mest omtalte i telefonens historie.
Den telefonen som Bell leverte inn søknad på virket ikke. Først 10. mars 1876 gjennomførte Bell et vellykket eksperiment. Da formidlet han de kjente ordene: ”Watson, come here. I want you.”
Men den virkelige oppfinneren var...
Italieneren Antonio Meucci var født nesten 40 år før Alexander Graham Bell. I 1849 gjorde Meucci sitt første vellykkede eksperiment. Uten andre vitner enn kona si, sendte han stemmen sin gjennom en kobbertråd fra et rom til et annet. Fram til 1862 utviklet han minst 30 ulike varianter av sin teletrefono.
Men han var en uheldig mann. For han gikk konkurs og i en alvorlig brannulykke fikk han alvorlige brannskader. Dette gjorde til at han ikke hadde penger til å levere en søknad om patent på oppfinnelsen sin. Etter hvert hadde han noen penger, men det holdt bare til en ny foreløpig søknad. Men siden han ikke hadde penger til å fornye den, var det fritt fram for andre om å søke om patent på det samme.
Dette er noen av dem som har vært med på å skape telefonen. De er lite kjent for folk flest. Den alle regner som den virkelige oppfinneren er Alexander Graham Bell.
Telefonens prinsipp bygger på at lyden av stemmen lager vibrasjoner i en tynn membran. Disse vibrasjonene blir ved hjelp av magnetisme omskapt til tilsvarende elektriske svingninger. Hos mottakeren omformes så de elektriske svingningene tilbake til lyd.
Telefonen består av tre hovedorganer:
- signalorganene (gaffelkontakter, nummerskive el tastatur, anropssignal)
- mikrofonen (senderen) som omformer akustisk energi
- høretelefonen (mottageren) som mottar og omformer elektrisk energi til akustisk energi.
Mot slutten av 1800-tallet ble de første kablene gravd ned i bakken. Fremdeles overføres mye av telefontrafikken gjennom kabler. Selv om luftlinjekurser var det vanlige frem til 1960-tallet. Telekommunikasjon med radiobølger startet i begynnelsen av 1900-tallet. Etter hvert tok man i bruk radiobølger for å overføre telefonsamtaler. I dag brukes satellitter til forbindelser mellom ulike land og mellom skip i rom sjø og fastlandet.
Før telefonen ble automatisert, måtte man ringe til telefonsentralen og si hvem man skulle snakke med. Telefonistinnene (det var kvinner som hadde disse jobbene) koblet så samtalen manuelt. Selv om de ikke hadde lov til å lytte på samtaler, kunne det nok hende at de overhørte et og annet. Automatiseringen startet i Norge i 1913, men ble ikke avsluttet før så sent som 1980-tallet.
Den første brukbare telefonen ble konstruert av den skotsk-amerikanske læreren Alexander Graham Bell. I 1875 eksperimenterte han med telegrafsystemer. Da brukte han vibrerende stålstrimler. Han oppdaget at når en strimmel i den ene enden vibrerte, kom det en lyd fra strimmelen i den andre enden. I 1876 tok han patent på den første telefonen.
Mange tvilte på telefonens nytteverdi. Dersom man skulle ringe til noen, var man jo avhengig av at de hadde telefon installert. Dessuten var næringslivet skeptisk til å inngå avtaler muntlig.
Bell hadde likevel stor tro på telefonens muligheter. Han reiste rundt i USA og Europa og demonstrerte oppfinnelsen sin. Han kom også til Norge. Ved en demonstrasjon i Drammen i 1877 fikk Bell en kommentar som var typisk for skepsisen folk hadde til telefonen. En av dem som fikk prøve oppfinnelsen sa:
”Ja, mine herrer, dette er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri.”
Da Bell startet sine eksperimenter, tenkte han ikke på å finne opp telefonen, men å forbedre telegrafen. Telefonen er bygget på mange andre oppfinnelser før Bell sin tid.
Hundre år før Bell sin tid eksperimenterte den italienske mannen Luigi Galvani med ladede metaller. Han brukte froskelår til forskningen sin. Han oppdaget at hvis man satte to elektroder i kontakt med muskelen på en frosk, trakk muskelen seg sammen. Han kalte dette ”dyreelektrisitet”. Folk visste om strøm, men ikke om hvordan man greide å lede den.
Etter Galvani forsket Alessandro Volta videre på Galvani sine eksperimenter og oppfant ”Voltasøylen”. Det er forgjengeren til batteriene vi har i dag. Batteriet gjorde tilgangen til strøm lettere og det gjorde forskningen lettere. Volta oppdaget at kjemisk energi kunne omformes til elektrisk energi og han betraktes som elektrokjemiens grunnlegger. Fra Volta har vi fått enheten Volt spenningens enhet.
Telefonen bruker elektrisitet på en spesiell måte. Den omdanner ord til elektrisitet og tilbake. For å lage lyd måtte man ha elektromagnet. Den danske fysikeren Hans Kristian Ørsted fant opp den. Han oppdaget at magnetisme kan gjøre lyd sterkere og svakere.
Den amerikanske fysikeren Page oppdaget at når en elektromagnet hurtig blir magnetisert og avmagnetisert blir det laget en syngende lyd.
Engelskmannen Farrar tenkte at hvis man lot strømstyrken forsiktig forandre seg kunne man gjengi menneskets stemme. Det var det Bell gjorde. Grunnen til at det tok så lang tid før telefonen ble funnet opp var at folk trodde ikke at det gikk an å overføre lyd over lange avstander. Derfor forsket ingen alvorlig på det.
Disse oppfinnelsene og oppdagelsene førte til at det kunne være mulig for Alexander Graham Bell å utføre sine forsøk.
Få timer etter Bell hadde søkt på patent på telefonen, dukket Elisha Gray opp med en tilsvarende oppfinnelse. Denne episoden er den mest omtalte i telefonens historie.
Den telefonen som Bell leverte inn søknad på virket ikke. Først 10. mars 1876 gjennomførte Bell et vellykket eksperiment. Da formidlet han de kjente ordene: ”Watson, come here. I want you.”
Men den virkelige oppfinneren var...
Italieneren Antonio Meucci var født nesten 40 år før Alexander Graham Bell. I 1849 gjorde Meucci sitt første vellykkede eksperiment. Uten andre vitner enn kona si, sendte han stemmen sin gjennom en kobbertråd fra et rom til et annet. Fram til 1862 utviklet han minst 30 ulike varianter av sin teletrefono.
Men han var en uheldig mann. For han gikk konkurs og i en alvorlig brannulykke fikk han alvorlige brannskader. Dette gjorde til at han ikke hadde penger til å levere en søknad om patent på oppfinnelsen sin. Etter hvert hadde han noen penger, men det holdt bare til en ny foreløpig søknad. Men siden han ikke hadde penger til å fornye den, var det fritt fram for andre om å søke om patent på det samme.
Dette er noen av dem som har vært med på å skape telefonen. De er lite kjent for folk flest. Den alle regner som den virkelige oppfinneren er Alexander Graham Bell.
Gode filmer
Har sett en del gode filmer i det siste, og de vil jeg gjerne dele:
The Green Mile
Forrest Gump
Max Manus
The Pursuit of Happyness
The Curious case of Benjamin Button
Ali
The Shawshank Redemption
To Kill A Mockingbird
Hotel Rwanda
Toy Story
The Last Boy Scout
Seven Pounds
O Brother, Where art thou?
The Iron Giant
Man of Fire
The Green Mile
Forrest Gump
Max Manus
The Pursuit of Happyness
The Curious case of Benjamin Button
Ali
The Shawshank Redemption
To Kill A Mockingbird
Hotel Rwanda
Toy Story
The Last Boy Scout
Seven Pounds
O Brother, Where art thou?
The Iron Giant
Man of Fire
Abonner på:
Innlegg (Atom)
.jpg)
