Avisen skrev om alle de tekniske og samfunnsmessige endringene, men var også selv en del av de. Pressen var en viktig grunn til at de nye tekniske oppfinnelsene ble tatt i bruk såpass fort. Telegraf og telefon var også virkelige kjeder til innholdet i avisen. Det kostbare tekstilpapiret var utover på 1860-tallet erstattet av billig tremassepapir. Papiret ble etter hvert levert i store ruller, som i denne tiden gjorde trykkingen mer effektiv sammen med dampdrevne presser. Med 1880-årene kom rotasjonspressen, og de store norske avisene som Aftenposten og Morgenbladet, tok snart denne i bruk. Siden de store avisene fornyet utstyret sitt, var det gamle utstyret tilgjengelig for de mange nye avisene som kom i gang rundt omkring i landet. I 1890 ar tallet på aviser over 100 og ved unionsoppløsningen i 1905, nesten 200. Den første avisen på samisk var Muittalægje, og kom i 1873. Med de mange avisene ar det også en profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper. Distribusjon av aviser og publikasjoner ble stadig bedre gjennom de nye kommunikasjonsmidlene. Samtidig skapte de nye fremkomstmidlene et reisende publikum med behov for lesestoff. Elektrisiteten gjorde det lettere å lese på kveldstid. Nye skolelover ga bedre leseropplæring og dermed også et større publikum for aviser, blader og tidsskrifter. Johan Bertrand Narvesen gjorde i 1894 en avtale om å plassere kiosker på jernbanestasjonene. Noen år senere ble det bygd kiosker langs kysten som skulle ta seg av passasjerene på dampskipene. Slik ble lesestoffet mer tilgjengelig for et publikum som stadig vokste. Men den store veksten i tallet på aviser på slutten av 1800-tallet skyldes mer, i en viss grad, at det ble flere mennesker. Etableringen av politiske partier gjorde at det om i gang flere aviser. Partiene Høyre og Venstre sto på hver sin side i spørsmålet om parlamentarismen fram mot 1884. På steder der det var ei Høyre-avis dukket det snart opp ei Venstre-avis, og omvent. Da arbeiderpartiet ble dannet kom det også en tredje avis. Dagspressa ble til ei partipresse. Dette er en benevnelse på det nære samarbeidet mellom politiske partier og pressen. Noen aviser var formelt knyttet til ett bestemt parti. Partipressa etablerte seg samtidig med at parlamentarismen i 1880-årene var innført, men var avvikla gjennom liberaliseringen i 1980-årene.
Kinofilmer var i starten beregnet til arbeideklassen som trengte en pause fra hverdagen med litt underholdning. Filmene var usensuert med humor og litt frekkheter. Dette fant overklassen uaktuelt og i 1913 ble det laget en lov om at alle kinofilmer skulle ses gjennom og eventuelt sensureres før de ble vist.
.jpg)
