Jeg skal analysere "Rep, kniv og gaffel" laget skoleåret 2006/07 av VG1 elever ved Akademiet Videregående Skole i Bergen.
Hørespilelt går i hovedsak ut på dialog, og det er tre skuespillere med. To av dem er kjærester, og en kompis. De reiser på hyttetur og der skjer det skumle saker og ting.
Vi hører mye kontentum i begynnelsen av hørespillet. Støy i kantine, trafikk, osv. Senere forsvinner bakgrunnslyden mer eller mindre for å øke spenningen (stillhet).
I begynnelsen og slutten bruker de musikk, her: rock.
Det er også brukt mange lydeffekter for å øke spenningen. Blant dem finner vi:
dører som knirker, ved som hogges, jenteskrik, bestikk mot tallerkener, ”bitchslap”, skrik utenfra (typisk vakumlyd), rasling i busker, banking, telefon som ringer, knust vindu, blod som renner og pustevansker.
10.02.2010
Utvalgte radiosjangere
Hørespillet
Et hørespill er dramatikk for radio. Utgangspunktet er en dramatisk tekst, spesialskrevet eller tilrettelagt for radiomediet. På grunnlag av denne teksten, vil en regissør og en lyddesigner sammen med skuespillere spille inn replikker og eventuelt lydeffekter. Deretter følger en periode med redigering, der klanger, lydkulisser og spesialeffekter legges til. I Norge er det særlig NRK Radioteatret som produserer hørespill.
Hørespill er dyr radio men billig dramatikk. Det er enklere å produsere enn både teater og film. Hørespillet kombinerer teaterets litterære kvalitet med filmens klippehastighet. I tillegg har hørespill-mediet muligheter som film og teater ikke har, ikke minst i utforskningen av parallelle tids- og virkelighetslag.
Reportasjen
Her er reporteren på aktuelle begivenheter. Reportasjen beskriver situasjonen og en dyktig reporter bør kunne skape bilder i folkets fantasi, slik at lytterne lar fantasien flyte fritt og lar seg rive med i begivenhetens hendelser. Lytterne skal få en følelse av at de er tilstede.
Nyheter
Nyhetsprogrammet er et av de eldste programformatene, der nyhetstelegrammene ble lest direkte opp i radio. Senere er det også blitt et aktivitetsprogram med debatt, direkterapporter, utdypende kommentarer fra åstedet og intervjuer med de involverte i saker. Som regel spiller nyhetsoppleser inn en sending, som lagres som en fil og sendes småstasjoner rundt omkring i landet. Eksempel på dette er Radio Kristiansand (som nå er nedlagt) som hadde nyheter fra nyhetsbyrået Reuters.
Et hørespill er dramatikk for radio. Utgangspunktet er en dramatisk tekst, spesialskrevet eller tilrettelagt for radiomediet. På grunnlag av denne teksten, vil en regissør og en lyddesigner sammen med skuespillere spille inn replikker og eventuelt lydeffekter. Deretter følger en periode med redigering, der klanger, lydkulisser og spesialeffekter legges til. I Norge er det særlig NRK Radioteatret som produserer hørespill.
Hørespill er dyr radio men billig dramatikk. Det er enklere å produsere enn både teater og film. Hørespillet kombinerer teaterets litterære kvalitet med filmens klippehastighet. I tillegg har hørespill-mediet muligheter som film og teater ikke har, ikke minst i utforskningen av parallelle tids- og virkelighetslag.
Reportasjen
Her er reporteren på aktuelle begivenheter. Reportasjen beskriver situasjonen og en dyktig reporter bør kunne skape bilder i folkets fantasi, slik at lytterne lar fantasien flyte fritt og lar seg rive med i begivenhetens hendelser. Lytterne skal få en følelse av at de er tilstede.
Nyheter
Nyhetsprogrammet er et av de eldste programformatene, der nyhetstelegrammene ble lest direkte opp i radio. Senere er det også blitt et aktivitetsprogram med debatt, direkterapporter, utdypende kommentarer fra åstedet og intervjuer med de involverte i saker. Som regel spiller nyhetsoppleser inn en sending, som lagres som en fil og sendes småstasjoner rundt omkring i landet. Eksempel på dette er Radio Kristiansand (som nå er nedlagt) som hadde nyheter fra nyhetsbyrået Reuters.
Radio, 10. februar 2010
VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi?
- To personer sitter på et offentlig sted med mye støy i bakgrunnen. Målgruppen kan være alle som leser avis, fra cirka 18 år og oppover. Kontentum er bakgrunnslyden, personer som snakker, går, osv.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
- Utlyser konkurranse i begynnelsen. Har en lett dialog som ikke virket etter manuskript, men impulser.
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
- Lyden har selvfølgelig en dokumentarisk autoritet ettersom at det første gang et menneske var på månen. Jeg tror ikke den geografiske avstanden har noe å si på kvaliteten, da en lydopptaker er en lydopptaker om den er på Mosby eller i Kina. Det har heller noe med utviklingen av mobile lydopptakere på denne tiden å gjøre.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
- Du blir engasjert av å høre på noen som er så engasjerte i å kommentere. Til og med personer som ikke interesserer seg for ski blir opphengt, mye grunnet fellesskapet og nasjonalismen. Du føler i tillegg at du er tilstede på grunn av nøye beskrivelser av hendelsene.
Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
- Kontentum av bil som kjører. Bakgrunnsmusikk (jazz). Dyp fortellerstemme med innlevelse. Lyden er også veldig detaljert da du kan høre forteller puste, åpne og lukke munnen, osv.
- To personer sitter på et offentlig sted med mye støy i bakgrunnen. Målgruppen kan være alle som leser avis, fra cirka 18 år og oppover. Kontentum er bakgrunnslyden, personer som snakker, går, osv.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det?
- Utlyser konkurranse i begynnelsen. Har en lett dialog som ikke virket etter manuskript, men impulser.
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget?
- Lyden har selvfølgelig en dokumentarisk autoritet ettersom at det første gang et menneske var på månen. Jeg tror ikke den geografiske avstanden har noe å si på kvaliteten, da en lydopptaker er en lydopptaker om den er på Mosby eller i Kina. Det har heller noe med utviklingen av mobile lydopptakere på denne tiden å gjøre.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær?
- Du blir engasjert av å høre på noen som er så engasjerte i å kommentere. Til og med personer som ikke interesserer seg for ski blir opphengt, mye grunnet fellesskapet og nasjonalismen. Du føler i tillegg at du er tilstede på grunn av nøye beskrivelser av hendelsene.
Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk?
- Kontentum av bil som kjører. Bakgrunnsmusikk (jazz). Dyp fortellerstemme med innlevelse. Lyden er også veldig detaljert da du kan høre forteller puste, åpne og lukke munnen, osv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
.jpg)
