En tidslinje i medieneshistorie fra 1300 til 2000

1300-tallet: Trykking av bilder med hjelp av tresnittene
1450: Johann Gutenberg utvikler trykkpressen. Første trykte bok: Bibelen
1500-1600-tallet: Alternative måter å forstå naturen og verden
1500-1600-tallet: Etsning (dyptrykk)
1605: Nieuwe Tijdinghe i Antwerpen kommer med to ukentlige nummer
1600-1700-tallet: Satiriske bilder
1700-tallet: Oppstod prosessen mellom politikk og medier
1700-tallet: Trykksaker er en viktig del av hverdagen i Europa
1688-1789: Oplysninstiden
1751-1775: Encyklopedien: 35 bind
1750: ”Den offentlige mening”
1789: Tre år med ytringsfrihet, politisk presse
1792: Solgt 15 millioner aviser
1800-tallet: Aviser utvikler seg videre, innhold. Diskusjon av politiske spørsmål
1819: Morgenbladet, vår første dagsavis
1834: Illustrerte aviser og magasiner for folk flest
1839: Fotografiet
1841: Dampskipsruter
1849: Pressen blir et talerør for arbeiderklassen
1854: Jernbanen
1855: Telegrafen
1867: Telegrambyråer gir tilgang på ferskere nyheter
1879: Fonografen
1880: Telefonen
1886: Rotasjonspressen
1888: Fotoapparat for amatører
1896: Filmen
1904: Grammofon og kino dukker opp
1906: De første norske spillefilmene
1910: Norsk presseforbund
1920: Nasjonalromantikken blomstrer i spillefilmene
1925: Landets første kringkastingsstasjon
1927: Lydfilm
1929: Lydbånd
1931: Lydfilmen tar over lerretet
1932: Norsk Film AS
1933: NRK gjør kringkasting riksdekkende
1936: Vær-varsom-plakaten blir laget, og de første sportsendingene på radio
1937: Det første møtet med fjernsynet
1940: Quisling overtar radioen
1941: Radioer blir beslaglagt
1943: Nordmenn hører radio fra London
1946: Avisoppgjør etter krigen, pressefolk organiserer seg, filmer om krig
1948: Bygdekino
1951: Fotografi inntar pressen. Komedier og husmorfilmer blir laget
1952: Barnefilmer blir produsert
1953: Ukeblader begynner å bli produsert
1954: Prøvesendinger i fjernsynet
1960: Fjernsynet åpnes
1962: Telstar-satelitten
1963: Lydkassetten, radio blir sekundærlytting, debatt i fjernsynet
1967: Modernisme inntar norsk film
1969: ARPANET. Pressestøtten opprettholder mangfoldet
1971: Barne-TV
1972: Fargefjernsyn
1975: Kvinnefilm og politisk radikalisme
1978: Se & Hør
1979: Walkman
1982: Nærradio, monopolet sprekker
1983: En ny type medieeiere
1984: Apple Macintosh. Norge får sin andre riksdekkende radiokanal
1985: Cd-rom. Internasjonale actionfilmer
1986: Norges første talkshow
1990. World Wide Web
1992: TV2 gir NRK konkurranse
1993: P4 blir til. GSM-nett for mobiler i bruk
1994. Internett får gjennombrudd i Norge
1995: De første nettavisen
1996: Norsk nettbank
1999: P3
2000: TV tar oss tettere på nyhetene/katastrofene. Dataspill blir populært
2004: 3G
2005: Nettavisene blir lønnsomme og avisens satser tungt på dette

Foto fra januar 2010

Noen av disse bildene har egentlig en litt morsom historie. "Naturbildene" tok jeg på Hestevann på Høietun, mens de andre bildene tok jeg i bunnen av Kiledalen hvor Bandidos hører til. Jeg tuslet rundt i min egen verden og da jeg skulle gå hadde jeg kjørt meg fast. Urolig kikker jeg meg rundt uten å finne noen som kunne hjelpe. Etter ca. 10 minutter ser jeg en gjeng på ca. 10 bikermannfolk komme mot meg og jeg blir livredd. Heldigvis viser Bandidosmedlemmer seg å være hyggelig folk og min lille Micra kunne de bare løfte ut av snøen.

Fordypningsoppgave, kap 14

George Orson Welles ble født i 1915 og døde i 1985. Han var en amerikansk regissør, skuespiller og manusforfatter. Han er kjent som en av Hollywoods beste regissører.

Welles ble født i Wisconsin og hadde en uvanlig barndom. Hans foreldre presset på for at hans eldre bror Dickie skulle bli en kjent person. Dickie Welles passet ikke i foreldrenes tiltenkte rolle og endte tilslutt opp som uteligger. Orson ble da foreldrenes nye vidunderbarn, og det passet han utmerket, selv om hans forhold til andre mennesker tok skade av foreldrenes ensidige fokusering på å gjøre han til et vidunderbarn.

Han fikk sin scenedebut i Dublin, Irland i 1931, og i løpet av 1934 var han en veletablert radioprodusent i USA. Welles fikk en del oppmerksomhet i 1937 med en hørespillversjon av Shakespeares Julius Cæsar der handlingen var lagt til det fascistiske Italia. Kort tid etter dannet han og John Houseman Mercury Theatre.
Sommeren 1938 begynte Welles og Mercury Theatre ukentlige sendinger av korte hørespill basert på klassiske eller populære litterære verker. Sendingen 30. oktober var en variant av H.G. Wells Klodenes krig, laget slik at den lignet mest mulig på en nyhetssending som brøt inn et vanlig musikkprogram og beskrev marsboernes landgang i Grovers Mill, New Jersey. Denne sendingen gjorde Welles kjent i hele USA, sendingen forårsaket panikk hos en del av lytterne som ikke forsto at det ikke var en ekte nyhetsending. Welles nøt godt av publisiteten sendingen hadde skapt og sikret seg en kontrakt på tre filmproduksjoner fra Hollywoodselskapet RKO.

Welles ble igjen sentrum for alles oppmerksomhet da han utgav sin første film Citizen Kane i 1941. Hans andre film var den mer tradisjonelle The Magnificent Ambersons, basert på den Pulitzerprisvinnende boken av Booth Tarkington, som ledelsen i RKO håpet ville gjøre opp for den relative kommersielle blunderen Citizen Kane hadde vært. Under produksjonen av denne filmen ble Welles spurt av amerikanske myndigheter om å lage en dokumentar om Sør-Amerika. Welles forlot filmsettet etter bare å ha gått gjennom den første grovklippingen, da han trodde at fremtidlige redigeringsbeslutninger kunne bli gitt med telegram. På denne tiden slet RKO med dårlige finanser. Siden de fryktet enda en kommersiell blunder tok de kontrollen over filmen. Blant annet la de til en ny slutt, mens Welles originale slutt ble slettet permanent.

Etter tre nye forsøk på å arbeide innenfor Hollywood-systemet forlot Welles Hollywood i 1948.

Han var innom Hollywood en liten stund i 1958 for å lage Touch of Evil (som også ble slaktet av ledelsen, men siden ble restaurert til noe som lå nærmere Welles originale film). Resten av regikarrieren produserte Welles filmer i Europa. Hans filmer var selvfinansierte eller produsert av sympatiske produsenter. På nesten alle disse prosjektene var det Welles som hadde det siste ordet, og denne selvstendigheten resulterte også i små budsjetter og tekniske fasiliteter. Til tross for disse tilbakeslagene var en del av Welles verker noen av de beste fra denne perioden.

Welles hadde ofte roller i sine egne filmer og skrev også manuset. Flere av disse manusene var basert på engelsk litteratur, som Macbeth, Jane Eyre og Chimes at Midnight.

I hans karriere vant han én Oscar og ble nominert til fire andre. I 1971 fikk han en «Æres-Oscar».

Welles var hele tiden en ganske velfødd person. I de siste årene av hans liv led han av ekstrem fedme. Han tjente en del penger med å stille opp i forskjellige reklamer for vin, pølser og korrespondansekurs. Han har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame for film og radio.

Han døde i Hollywood, California av hjerteattakk.

Filmer han har regissert
• Citizen Kane (1941)
• The Magnificent Ambersons (1942)
• The Stranger (1946)
• The Lady from Shanghai (1947)
• Macbeth (1948)
• Othello (1952)
• Mr. Arkadin (1955)
• Touch of Evil (1958)
• The Trial (1962)
• Chimes at Midnight (1965)
• F for Fake (1976)
• Filming Othello (1978)

Filmer han har vært skuespiller i
• Jane Eyre (1944)
• The Third Man (1949)
• Prince of Foxes (1949)
• The Black Rose (1950)
• Trent's Last Case (1952)
• Napoleon (1955)
• Moby Dick (1956)
• The Long Hot Summer (1958)
• Compulsion (1959)
• The V.I.P.s (1963)
• Paris brûle-t-il? (1966)
• A Man for All Seasons (1966)
• Casino Royale (1967)
• I'll Never Forget What's'isname (1967)
• Catch-22 (1970)
• Waterloo (1970)
• Treasure Island (1972)
• The Muppet Movie (1979)
• History of the World, Part I (1981) (fortellerstemme)
• Transformers: The Movie (stemme) (1986)



Bilde: Hentet her

Repetisjonsoppgaver, kap 14

1) Hvilke forutsetninger var nødvendig for utviklingen av filmen?

Fotoutstyr ble på slutten av 1800-tallet teknisk forbedret – det kunne nå tas flere bilder etter hverandre på kort tid. Celluloid ble oppfunnet. Dette var et materiale som var sterkt nok til å kunne bli ført gjennom en projektor. Det ble også oppfunnet en ny fremvisningsmaskin, kinetoskop (1892). Dette var et lite apparat hvor filmen ble trukket over en glassplate og ble belyst fra baksiden.

2) Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?

Frankrike dominerte den nye filmindustrien. I 1910 var to tredjedeler av filmer som ble vist i verden, franske. Den dominerende produsenten var Charles Pathé. Hans selskap var den største leverandøren av underholdningsfilm fram til første verdenskrig. Slik var Pathé et tidlig eksempel på det som kalles vertikal integrasjon. Det er verdt å nevne at det nest største filmselskapet var Danske Nordisk Film.

3) På hvilke måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?

Da celluloidplaten ble utviklet rundt forrige århundreskifte ble grunnlaget lagt for en internasjonal plateindustri. Celluloidplaten gjorde omsetning av innspilt musikk til industri. Lyden ble gradvis bedre. Plateindustrien endret både bruken og opplevelsen av musikk. Før hadde fremføringstradisjoner og nye musikkstiler gått i glemmeboka, nå kunne de bevares. Musikken kunne nå reise verden rundt, uten artistene som framførte den på gitte plasser. Plateindustrien gjorde opptak av musikk til en kommersiell virksomhet. Det har den vært helt fram til dagens samfunn – hvor den utfordres av internett.

4) Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?

I Amerika kom det fort en vekst innen stasjoner og lyttere. Aviser og andre publikasjoner ga sendingene mye oppmerksomhet og oppfordret lesere til å kjøpe radiomottakere. Det første nasjonale nettverket kom i 1926 av NBC, og året etter kom CBS. Radioen var reklamefinansiert og inntektene var store.
I Storbritannia ble BBC opprettet i 1922 og hadde monopol. Dette ble en slags inspirasjonsmodell for andre europeiske land, blant annet Norge ved NRK. Mens USA preget sendingene sine med underholdning, la Europa mer vekt på informasjon og undervisning. Staten var eier av stasjonen. Det skulle lages programmer til nytte for folk flest uten innblanding fra staten (public service broadcasting).

5) Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?

Under andre verdenskrig ble propaganda og sensur en naturlig del av krigføringen. Alle medier ble benyttet for å stryke det nasjonale samholdet i hvert enkelt land. I denne prosessen fikk film og radio stor betydning i forhold til avisene. Krigen ble også en pause i utviklingen av fjernsyn. Teknologien ble benyttet innen krigsindustrien og til militære formål. Utvikling av varer og tjenester for et kommersielt marked måtte vike, fordi det var knapphet på ressurser.

6) Hva er massemedier?

Massemedier, ofte bare omtalt som media eller mediene, er midler for massekommunikasjon, det vil si kommunikasjonskanaler eller meddelelsesmidler som gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid. Begrepet oppstod på 1920-tallet da moderne teknologi skapte en rekke nye muligheter for å distribuere og formidle informasjon. De tradisjonelle massemediene er aviser, radio og fjernsyn, der avsenderne når et stort publikum hver dag, men også ukeblader, tidsskrifter, tegneserier, bøker, film, CD-er og Internettet regnes som massemedier. Massemediene formidler nyheter og informasjon, underholdning, reklame og propaganda.

7) Hva er allmennkringkasting?

De statlige kringkastingsinstitusjonene fikk mange steder redaksjonell frihet innenfor visse rammer. Staten var eier, og institusjonenes oppdrag var å lage programmer til nytte for folk flest uten innblanding fra staten. Dette, som kalles "public service broadcasting", eller allmennkringkasting på norsk, er et ideal som fortsatt er viktig i mediepolitikken i mange land. Målet er at alle grupper i samfunnet skal ha et tilbud gjennom sendingene.

Tidslinje

Tenkte dette var den enkleste og greieste måten å få tidslinjen en smule oversiktlig.