Analyse av...

Trainspotting er en film fra 1996 og er produsert i Skottland av Danny Boyle. Filmen er basert på en novelle med samme navn skrevet av Irvine Welsh. Filmen varer i 94 minutter. Noen av skuespillerne vi finner i filmen er Evan McGregor, Jonny Lee Miller og Robert Carlyle.
Filmen tar plass på slutten av 1980 tallet. Vi møter en gjeng med herionavhengie unge mennesker som bor I Edinburgh. Personen vi møter i denne gjengen er Mark, Spud, Sick Boy, Tommy, Begbie og Dianne.
Filmen åpner med en løpescene hvor Mark og Spud løper nedover en gate. I bakgrunnen kan vi høre Mark prate om å velge en livsstil, og lignende. Vi får hele tiden inntrykket av at Mark egentlig er den eneste som ikke vil være i dette miljøet og som prøver å komme seg ut av det. Mark bruker mye tid på avveningsprogram, han flytter til London og får seg en ordentlig jobb, men blir hele tiden dradd tilbake av vennene sine. Når han reiser tilbake til Edinburgh for å gå i begravelsen til Tommy, blir han igjen trukket inn i dopmiljøet. Planen er å kjøpe heroin billig, og selge det dyrt med mye fortjeneste. Alt går etter planen, men mens de andre sover bestemmer Mark seg for å ta alle pengene og stikke av – noe han gjør. Han legger en bunke med penger igjen i et skap til Spud, og slik ender filmen.
Løpescenen med Mark og Spud er altså den første scenen vi får se av filmen. Kamera filmer ansiktene deres, men bytter også til bare å vise føttene. Kamera går fort og bytter ofte vinkler, dette kombinert med en sang med høyt tempo som gjør at hele hendelsen blir mer stressende.
Vi får se åpningsscenen senere i filmen også, og finner da ut at de løper fordi de har blitt oppdaget mens de har stjålet i en butikk. Vi ser også at sikkerthetsvaktene løper etter dem.
Filmens tema er å velge riktig vei å gå i livet før det er for sent. Den handler om hvor vanskelig det er å komme seg ut av et dopmiljø – hvor vanskelig det er å si: ”nei”.
Hovedpersonen er altså Mark Renton som har havnet i feil miljø. Hvor stor vilje han egentlig har når det gjelder å komme seg ut av det kan diskuteres. En annen ting man må tenke seg til selv er i hvor stor grad foreldrene hans faktisk prøver å hjelpe ham ut av dette.
Alt i alt er filmen veldig dyster, og hjelpemidlene forsterker dette. Når det kommer til soundtracks i bakgrunnen, er dette alltid ”mørke” låter. Det brukes også veldig lite lyse farger generelt i filmen - både i huset og i klesdrakter til skuespillerne. Dessuten vises veldig lite oversiktbilder, det meste er nærbilder.