Slutten av 1300-tallet: Trykking av bilder med hjelp av tresnittene
1450 – Johann Gutenberg utvikler trykkpressen
Første trykte bok: Bibelen.
Filosofi og vitenskap på 1500-1600-tallet: alternative måter å forstå naturen og verden
1500-1600-tallet: Etsning (dyptrykk).
1605: Nieuwe Tijdinghe i Antwerpen kommer med to ukentlige nummer – den første virkelige avis.
En Londonavis på midten av 1600-tallet: i snitt seks annonser, hundre år senere var det steget til 50.
1600-1700-tallet: Satiriske bilder kommenterte ting som skjedde i samfunnet på en bitende og humoristisk måte. Skapte politisk bevissthet, særlig i Storbritannia og Frankrike.
1700-tallet: oppstod prosessen mellom politikk og medier. Pressen blir et sted for offentlig meningsdanning og samtidig en vaktbikkje som påpeker kritikkverdige forhold i samfunnet. Derfor kallenavnet ”den fjerde statsmakt”. Pressen utfyller den lovgivende, den utovende og den dømmende makt.
1700-tallet: trykksaker er en viktig del av hverdagen i Europa. Oppslag, plakateraviser.
Konsekvenser av trykkteknologien: reformasjonen, den vitenskapelige revolusjonen og politiske omveltninger (den franske revolusjon).
Stor økonomisk fortjeneste å jobbe med trykking.
Opplysningstiden: 1688-1789: fornuft. Opprør mot autoritet, som stat og kirke sto sentralt og troen på fremtiden var stor. Trykksaker ble et viktig redskap for å bringe de nye ideene ut til folket.
Encyklopedien: 35 bind, produsert mellom 1751 og 1775.
Bidragsytere: Voltaire, Rousseau, Diderot og D’Alembert.
”Den offentlige mening” opptrer først på frensk omring 1750, på engelsk i 1781 og på tysk i 1793.
1789: tre år med ytringsfrihet, politisk presse.
1792: Solgt 15 millioner aviser
1800-tallet: aviser utvikler seg videre, innhold. Diskusjon av politiske spørsmål.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar