Repetisjonsoppgaver, kap 14

1) Hvilke forutsetninger var nødvendig for utviklingen av filmen?

Fotoutstyr ble på slutten av 1800-tallet teknisk forbedret – det kunne nå tas flere bilder etter hverandre på kort tid. Celluloid ble oppfunnet. Dette var et materiale som var sterkt nok til å kunne bli ført gjennom en projektor. Det ble også oppfunnet en ny fremvisningsmaskin, kinetoskop (1892). Dette var et lite apparat hvor filmen ble trukket over en glassplate og ble belyst fra baksiden.

2) Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?

Frankrike dominerte den nye filmindustrien. I 1910 var to tredjedeler av filmer som ble vist i verden, franske. Den dominerende produsenten var Charles Pathé. Hans selskap var den største leverandøren av underholdningsfilm fram til første verdenskrig. Slik var Pathé et tidlig eksempel på det som kalles vertikal integrasjon. Det er verdt å nevne at det nest største filmselskapet var Danske Nordisk Film.

3) På hvilke måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?

Da celluloidplaten ble utviklet rundt forrige århundreskifte ble grunnlaget lagt for en internasjonal plateindustri. Celluloidplaten gjorde omsetning av innspilt musikk til industri. Lyden ble gradvis bedre. Plateindustrien endret både bruken og opplevelsen av musikk. Før hadde fremføringstradisjoner og nye musikkstiler gått i glemmeboka, nå kunne de bevares. Musikken kunne nå reise verden rundt, uten artistene som framførte den på gitte plasser. Plateindustrien gjorde opptak av musikk til en kommersiell virksomhet. Det har den vært helt fram til dagens samfunn – hvor den utfordres av internett.

4) Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?

I Amerika kom det fort en vekst innen stasjoner og lyttere. Aviser og andre publikasjoner ga sendingene mye oppmerksomhet og oppfordret lesere til å kjøpe radiomottakere. Det første nasjonale nettverket kom i 1926 av NBC, og året etter kom CBS. Radioen var reklamefinansiert og inntektene var store.
I Storbritannia ble BBC opprettet i 1922 og hadde monopol. Dette ble en slags inspirasjonsmodell for andre europeiske land, blant annet Norge ved NRK. Mens USA preget sendingene sine med underholdning, la Europa mer vekt på informasjon og undervisning. Staten var eier av stasjonen. Det skulle lages programmer til nytte for folk flest uten innblanding fra staten (public service broadcasting).

5) Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?

Under andre verdenskrig ble propaganda og sensur en naturlig del av krigføringen. Alle medier ble benyttet for å stryke det nasjonale samholdet i hvert enkelt land. I denne prosessen fikk film og radio stor betydning i forhold til avisene. Krigen ble også en pause i utviklingen av fjernsyn. Teknologien ble benyttet innen krigsindustrien og til militære formål. Utvikling av varer og tjenester for et kommersielt marked måtte vike, fordi det var knapphet på ressurser.

6) Hva er massemedier?

Massemedier, ofte bare omtalt som media eller mediene, er midler for massekommunikasjon, det vil si kommunikasjonskanaler eller meddelelsesmidler som gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid. Begrepet oppstod på 1920-tallet da moderne teknologi skapte en rekke nye muligheter for å distribuere og formidle informasjon. De tradisjonelle massemediene er aviser, radio og fjernsyn, der avsenderne når et stort publikum hver dag, men også ukeblader, tidsskrifter, tegneserier, bøker, film, CD-er og Internettet regnes som massemedier. Massemediene formidler nyheter og informasjon, underholdning, reklame og propaganda.

7) Hva er allmennkringkasting?

De statlige kringkastingsinstitusjonene fikk mange steder redaksjonell frihet innenfor visse rammer. Staten var eier, og institusjonenes oppdrag var å lage programmer til nytte for folk flest uten innblanding fra staten. Dette, som kalles "public service broadcasting", eller allmennkringkasting på norsk, er et ideal som fortsatt er viktig i mediepolitikken i mange land. Målet er at alle grupper i samfunnet skal ha et tilbud gjennom sendingene.