Repetisjon fra kapittel 19 og 20

Stilhistorie

Stilhistorie er den historiske utviklingen av stilmessige uttrykk eller stilarten som har vært mellom og innefor de kunsthistoriske- og de arkitektoniske periodene. Stilhistorien er et redskap til å datere kunstverk og bygninger og til å skille mellom kunstnere og regioner.

Hver periode har visse stilmessige kjennetegn som skiller den fra andre perioder, men vanligvis skjer det en utvikling i stiluttrykk også innenfor perioden. En og samme kunstner (filmskaper eller lignende) kan også lage kunstverk (eller filmer) med forskjellige stilmessige uttrykk som kan plasseres i ulike perioder.

Modernitet

Begrepet modernitet beskriver den samfunnsutviklingen og det tankesettet som har dominert i Vesten i de siste 400 årene. Kjennetegn ved moderniteten er frihet, fornuft og framskritt. Francis Bacon var en britisk filosof som i begynnelsen av 1800-tallet skrev at ”kunnskap er makt.” Denne påstanden har vært bærebjelken i moderniteten.

Modernisme

Kunst preges av samtiden og samfunnsendringer, og begrepet modernisme brukes om den kunstneriske og litterære utfoldelsen som kom som følge av å leve med moderniteten. Kjennetegn ved modernismen er blant annet at tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse har mistet sin mening, virkeligheten er splittet, vi er åpne for forandringer, og vi har fått sjangerblanding og nye skrivemåter. I likhet med modernitet henger også modernismen sammen med ”det moderne prosjektet.” Selv om industrialisering og ny teknologi var en suksess, førte samfunnsendringen til at mange mennesker følte seg isolerte og fremmedgjort. Modernismen handler om konsekvensene av framskrittet, og hvordan det er å leve i en ”ny” og annerledes verden.

Likheter og forskjeller

Likheter mellom modernitet og modernisme er troen på framskritt, nytenkning og fornuft. Den industrielle revolusjon og teknologiske framskritt hadde forandret hverdagen. Jeg tror forskjellen på begrepene er at modernitet handler mer om samfunnet og hvordan tankesettet i Vesten forandret seg, mens modernismen dreier seg mer om hvordan kunstnere og forfattere utfoldet seg som en konsekvens av forandringene i samfunnet.

Jeg vil si at både modernitet og modernisme henger nøye sammen med ”det moderne prosjektet,” men at modernitet er mest beslektet fordi modernitet og ”det moderne prosjektet” er begge begreper som omhandler samfunnsendringene på alle plan, og ikke bare innenfor noen områder. I tillegg strekker modernitet og ”det moderne prosjektet” seg over en lengre tidsperiode enn modernismen.

Hva kjennetegner postmoderne tekster?

Det er delte meninger om i hvilken grad postmodernismen er en videreføring av modernismen, eller bryter med den. Mange kaller postmodernismen for ”senmodernisme”. Mange av de stilistiske (litterære) virkemidlene som kjennetegner modernistisk litteratur, brukes også i postmodernistisk diktning. De tjener imidlertid gjerne andre hensikter, brukes forskjellig.

Postmodernistisk diktning:

1. viser en antipsykologisk holdning. Oppløsning av samfunn, verdier, individ
2. har utviklet seg fra vektlegging av verdier til vektlegging av estetikk
3. prøver å bryte med lesernes forventninger, blant annet ved å gjøre det vanskelig å identifisere seg med personene i boka
4. problematiserer forholdet mellom fiksjon og virkelighet ved hjelp av metafiksjon, ironi, parodi, sjangerblanding, innmontering av andre tekster
5. (Når det gjelder barnelitteratur): ikke tydelige målgrupper for bøkene: allalderslitteratur

Vi ser at mange av modernismens formtrekk lever videre i postmodernistisk litteratur. Men livsforståelsen, holdningene er annerledes i postmoderne tekster.

Postmoderne tekster avskriver en mulig ideologisk helhet, men bekymrer seg ikke over det slik de modernistiske ideologene gjør, - ”sorgarbeidet” er avsluttet. Postmoderne diktning illustrerer bruddet, kaoset og mangfoldet i samfunnet gjennom sitt valg av formspråk (som også modernisten gjør det), men erstatter angsten og tomheten med likegyldighet, - eller slik tilfellet ofte er i barnelitteraturen: med lek eller humor.

Modernistiske og postmodernistiske stiltrekk som vi også finner i barne- og undomslitteraturen:

Metafiksjon
Labyrintiske tekster
åpne plasser, åpen slutt
fragmentering og brudd på kronologi
Ironi, humoristiske fremstillinger
Intertekstualitet, for eksempel:

• Parodi
• Filmvirkemidler
• Hypertekst og virkemidler fra elektroniske medier.
• Sjangerblanding og innskutte tekster

Hypertekst er et brukergrensesnitt-mønster for å presentere dokumenter som inneholder automatiske kryssreferanser til andre dokumenter (noder), kalt hyperlenker (linker, hyperlinker, lenker, pekere). Når man aktiverer en hyperlenke vil datamaskinen raskt presentere dokumentet det er lenket til.

Et dokument kan være statisk (skrevet og lagret på forhånd) eller dynamisk generert (som følge av interaksjon fra brukeren). Den mest kjente implementeringen av hypertekst er World Wide Web. Hypertekstfiksjon er en litterær sjanger der hypertekst utnyttes som strukturerende prinsipp.

Ofte brukes dette i blogger, og lignende. Bloggere referer til andre blogger de selv liker og lese, og legger linken under ett av ordene. Eksempel er at jeg kan skrive nå at den mest populære bloggen i Norge for tiden er Voe sin, trykk HER for å komme ditt. Nå har jeg laget en hyperkobling. Hva selve hyperteksten er, er jeg ikke helt sikker på. Om det er ordet ”her” eller teksten som komme opp på bloggsiden.

Filmens fire fortellerelementer

Det er vanlig å dele filmens fortellerelementer i fire:

Det første kalles mise-en-scene, selve iscenesettelsen, og er det som utspiller seg foran kamera. Det innbefatter opptakssted, skuespillere og lyssetting.

Kinematografi er det som gjøres med kamera, det vil si valg av bildeutsnitt, kamerabevegelser, eksponering, lys, filmtype, objektiv osv.

Et tredje fortellerelement er det som gjøres ved hjelp lyd, både det som gjøres under opptak, og gjennom lyddesign i etterarbeidet.

Det siste fortellerelementet er når filmen settes sammen i redigering og etterarbeid. Digitale hjelpemidler gjør at stadig mer kan endres og ordnes i etterarbeidet. Med digital bildebehandling og computergenererte bilder kan både kinematografi og mise-en-scene bearbeides også etter at opptakene er avsluttet.

For å få en fyldigere innføring i fortellerelementene, anbefaler vi at du leser rammestoffet i læreboka.

Pionertidens filmuttrykk

Lumière hadde ikke mange filmatiske fortellerelementer til rådighet i sine første filmer. De er tatt opp med ett stillestående kamera, i én sekvens og med det samme bildeutsnittet. Men det ligger mye forarbeid i mise-en-scene. Opptaksstedet er nøye valgt og personene instruert, for eksempel i filmene Toget ankommer stasjonen og Arbeiderne forlater fabrikken fra 1895.

Mens Lumières filmer forsøkte å fange virkeligheten, skapte franskmannen Georges Méliès sin egen virkelighet ved hjelp av filmatiske fortellerelementer. Han utviklet fortellerteknikken ved hjelp av iscenesettelser og visuelle effekter. Filmene hans er nærmest filmet teater, supplert med effektfull trikkfilming. Han klippet også sammen scenene slik at filmen framstår som en kronologisk fortelling. Det ser vi i hans mest kjente film Reisen til månen fra 1902.

Lyd på film kom først senere. Men det ble spilt musikk sammen med filmene, og disse bygget gjerne opp under handlingen i filmen. Slik fungerte den som fortellerelement. Etter hvert fulgte det egne noter med filmene, som musikerne spilte etter under forestillingene.

Dokumentarfilm

Dokumentarfilm har virkeligheten som motiv, men måten virkeligheten blir formidlet på, har resultert i et bredt spekter av uttrykk. Virkemidler fra fiksjonsfilmen brukes gjerne til å gjøre en historie spennende og engasjerende. Dette ser vi et første eksempel på i filmen Nanook of the North fra 1922, som regnes som den første dokumentarfilmen.

Lette og enkle kameraer og bærbart lydutstyr ga dokumentarfilmen nye muligheter. Filmskaperen kunne være flue på veggen, eller gå direkte inn i situasjonene som utspilte seg.

En tradisjon innen dokumentarfilm er at filmskaperne setter kritisk fokus på samfunnet. Eksempler er Michael Moores film Bowling for Columbine og Ungdommens råskap av Margreth Olin

Digitale effekter påvirker uttrykket

Ny teknologi gjør det mulig å ha både virkelige og datagenererte skapninger i samme bilde. Første gang man lyktes med dette, var i Steven Spielbergs film Jurassic Park fra 1993. Neste skritt var å kombinere kamerabevegelser med datagenererte bilder, som i Godzilla og Gladiator.

Computeranimasjon i 3D har blitt den dominerende representasjonsformen når det gjelder animasjoner.