Monologoppløsning og nye aktører 1980-2000

1)      Mediepolitikk dreier seg om hvem som skal styre medieutviklingen. Skal det være de som eier media, de som arbeider der, de som bruker media, eller politikerne? Et sentralt mål for mediapolitikken i Norge har vært å bruke media til å styrke demokratiet. Ønske har vært at alle grupper skal få fram budskapet sitt og slik styrke ytringsfriheten. Tilsvarende har et variert innhold i media vært serr på som viktig for å få fram et mangfold, eller det vi kaller pluralisme. Like sentralt er tilgangen til media, alle skal ha rett til informasjon. Et sentralt mediepolitisk mål har også vært å bevare de sosiale normene i samfunnet. Det har vært en tendens til at nye medium har måtte rette seg etter reguleringer, som ved kinoloven fra 1913 og kringkastingsloven fra 1933. Med innføring av pressestøtte i 1969 var også aviser utsatt for ei direkte regulering i nyere tid.

2)      Når monopolet falt i fikk TV2 rettigheter til å sende på Norsk TV. Dette skjedde i høsten 1992. TV2 ble en kommersiell allmennkanal. Dermed fikk Norge, som mange andre europeiske land, det kringkastingssystemet som blir kalt duopol.

3)      Kommersialisering vil si at noe får et forretningsmessig preg. Den første kommersielle nordiske tv-kanalen var TV3. Den ble opprettet i 1987. Kommersielle kanaler fikk ikke inn penger fra tv-lisenser, men fra reklame.

4)      Når vi snakker om duopol finnes det bare to aktører som sender side om side. I media er dette altså en konkurranse mellom to kringkastingsaktører.

5)      Fra midten av 1980-årene og fram til tusenårsskiftet fikk noen eiere hånd om det meste av avismarkede. De kjøpte opp småaviser, og lignende.