Media i krig og fred 1940-1960

1)      Den tyske okkupasjonen av Norge fikk dramatiske og direkte konsekvenser for media. Sensur ble innført, og aviser, radio og film ble gjort om til propagandamiddel. Folk kunne ikke lenger stole på det de hørte i media. Resultatet ble illegale aviser.

2)      Okkupasjonsmakten etablerte sitt eget medium. I sommeren 1941 ble det satt i gang lydfilmavisa med nyhetspropaganda. Etter hvert var det montert egne høytaleranlegg i en del byer. De var plassert utendørs og i restauranter, kafeer og venterom, og de formidlet NRKs radiosendinger sammen med taler og appeller. Slik ville regime nå fram til et norsk publikum uten radioer. Plakater var også benyttet aktivt i propagandakampen.

3)      Filmavisa var et fast innslag på norske kinoer fram til og med 1963. Alt i 1946 kom det tre spillefilmer som hadde krigen som tema, det var ”Vi vil leve”, ”to liv” og ”Englandsfarer”. Okkupasjonsfilmene var gjerne halvdokumentariske. ”Kampen om tungtvannet” der sabotørene spilte roller som seg selv, satt publikumsrekord i 1948. Også rene dokumentarfilmer som skildrer krigen og frigjøringen var på plass så snart okkupasjonen var over.

4)      Rundt 1950 ble de første pressefotografene ansatt. Bilder ble mer og mer vanlig i aviser. Ukeblader hadde sin storhetstid på 1950 tallet. I 1953 var det samlede opplaget for ukeblader det tredoblede av hva de hadde vært i 1939. De store familiebladene Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad dominerte markedet. Alle kvinners Blad var det største av de bladene som rettet seg mot et bestemt publikum. I 1951 kom Vi Menn, og i 1957 Det Nye.